Brevet Stavanger |

Lämna en kommentar 26. mai 2016 Johnny Stausholm

Dato
Løype
Kontrollposter
Garmin data
Før start
Fra Sverd i fjell til Byrkjedalstunet
Fra Byrkjedalstunet til Tonstad
Fra Tonstad til Kvinesdal
Fra Kvinesdal til Egersund
Fra Egersund til Sverd i fjell
Bilder fra turen

DATO:
– 19/5 2016

LØYPE
Sverd i fjell, Sandnes, Ganddal, Kvernaland, 1900-Krysset, Undheim, Bue, Nedrebø, Ivesdal, Byrkjedalstunet, Sinnes, Tonstad, Sandvann, Øye, Kvinesdal, Øye, Feda, Fosselandsheia, Flekkefjord, Åna Sira, Jøssingfjord, Hauge i Dalane, Egersund, Ogna, Bryne, Sandnes, Sverd i fjell.
Vind: Motvind helt eller delvis fra Sverd i fjell til Karlsbu samt fra Sinnes til Flekkefjord ca. 150 km.

KONTROLLPOSTER
– Sverd i fjell
– Byrkjedalstunet
– Tonstad
– Kvinesdal
– Egersund
– Sverd i fjell

GARMIN DATA
– Sykkeldata: Via Garmin
(Tilbake til toppen av siden)

FØR START
Nå var det tid for min første 400 km Brevet på 3 år. Sist jeg syklet denne løypen var i 2013 da jeg skulle kvalifisere meg for deltakelse i Super Brevet Scandinavia. Det gikk ikke så bra den gangen. Syklet 400 km-eren sammen med Jens Glad Balchen og sleit forferdelig flere ganger på turen. Ikke fordi det gikk fort, for det gjorde det ikke, men fordi det da var en av mine første Brevet-er, og at jeg da ikke var i god nok form til å sykle slike.
Følte meg i mye bedre form nå i forhold til da, så dette ville komme til å gå greit. Også uten følgesvenn. Skulle jeg sette fingeren på noe før start ville det vært mangel på nattesøvn de siste dagene og en svak kvalme med redusert matlyst. Natten før denne start ble det til kun 2-3 timer med søvn, og lite dagene før også. Kjente det, men var jo vant til å føle meg trøtt nesten alltid. Så det så …

Jeg hadde planlagt ikke å ha fokus på å fullføre løypen så fort som mulig. Ville ha fokus på å sykle så jevnt som mulig og med noe trykk i pedalene, men også bruke tid på å stoppe opp og ta bilder når jeg følte for det, og sørge for å få tilstrekkelig med mat i meg, om det så tok litt ekstra tid. Nettopp det kom faktisk til å ta ekstra tid. Mer enn jeg hadde regnet med. Kvalmen gjorde det vanskelig å få spist skikkelig, så på kontrollpostene brukte jeg god tid til å få presset nok mat i meg til å komme meg videre.

Mens jeg sto og gjorde meg klar litt før kl. 07 sto plutselig min sykkelkompis Jóhann Bessi Ólafsson bak meg og sa god morgen. Han var på vei til jobb og stoppet opp for å hilse på og ønske god tur. Kjempe kjekt og god start på både dagen og turen :).
(Tilbake til toppen av siden)

FRA SVERD I FJELL TIL BYRKJEDALSTUNET
Det var opphold i været, litt kjølig så tidlig på dagen, så det var bare med å komme opp på hesten og få begynt turen.
Det var mye trafikk på denne tiden midt i uken hvor folk har travelt med å komme seg på jobb, så det ble til tider litt stress å sykle blant alle bilene. Trykket på for å komme meg fortest mulig avsted og vekk fra trafikken.

Etter 1900-Krysset ved Bryne var jeg mer eller mindre alene på veien. Herlig. La inn et jevnt godt trykk i pedalene og beveget meg mot Undheim. Himmelen inn over Høgjæren så ganske svart ut. Skulle det likevel bli regn? Nei, det ble det ikke. Rett før Karlsbu syklet jeg inn i en super tykk tåke som gjorde det vanskelig å bli sett i trafikken. På med lys både for og bak. Videre ut mot Bue løste tåken seg opp igjen.

Turen videre til Bue, Nedrebø, Ivelsdal, Gloppedalsura og Byrkjedalstunet gikk fint. Ved Byrkjedalstunet hadde jeg syklet 92 km og første kontrollpost var nå i boks. Inn å få stemple kortet.

På turen dit hadde jeg fått i meg to 0,7 l flasker væske, en med SPIZ (500 kcal og 90 gram karbohydrater) og en med vann, samt spist en energibar. kvalmen jeg hadde kjent fra jeg sto opp, kjente jeg fortsatt om enn noe kraftigere. Tenkte det kanskje ville hjelpe litt å fylle noe karbo på kroppen. Bestilte derfor kaffe og lappe med rømme og syltetøy. Det er vanlig å kose oss med en kopp kaffe og en av de lekre lappene når vi sykler rundt Byrkjedalstunet, men i dag smakte det meg ikke noe særlig. Brukte en del tid med å få den i meg, men ned kom den. Jeg skulle videre. Neste kontrollpost var Tonstad.
(Tilbake til toppen av siden)

FRA BYRKJEDALSTUNET TIL TONSTAD
Opp gjennom Øvstabødalen, Hunnedalen og helt til Sinnes kom vinden fra sør så jeg fikk den mot min høyre side, men pga. fjellene ble den av og til kastet hit og dit, så det til tider var vind i ryggen eller mot. Det gikk jevnt opp over til høyeste punkt, Gravassryggen på litt over 700 m.o.h., og resten av veien ned til Sinnes kjørte jeg nærmest «gratis». Kjekt med nedoverbakke eller mange kilometer oppover.

Hadde i utgangspunktet planlagt å fortsette direkte til neste kontrollpost, Tonstad, uten å stoppe på Sinnes. Men kvalmen plaget meg fortsatt, så jeg ville fylle litt på kroppen igjen. Derfor ble det til en tur innom GP-en på Sinnes for å få meg litt energi drikke og et stykke sjokolade. Her på GP-en var det nærmest ikke et menneske å se. Så ut som jeg var «Palle alene i Verden», bortsett fra den unge mannen i kassen. Jeg fikk klemt godsakene ned og kom meg videre mot Tonstad.

Turen fra Sinnes til Tonstad er mer eller mindre nedoverbakke meste av veien. Måtte likevel jobbe en god del da jeg hadde vinden rett mot meg. Også her var jeg nærmest alene og hadde veien helt for meg selv og traff kun en håndfull biler på veien dit.

Framme ved andre kontrollposten, bensinstasjonen på Tonstad, hadde jeg syklet litt over 160 km. Måtte få i meg noe salt, kjente jeg. Det ble litt junktfood i form av pommes frites, eneste som kunne friste. Fikk meg en kald cola til, så da gikk det etterhvert ned. Også her fikk jeg blandet meg en ny flaske med SPIZ drikke og fylt en ekstra flaske med vann. Rart nok, så var det aldri noe problem å drikke SPIZ-en. Den gled faktisk ned med velbehag – og så ga den alltid et lite spark med ekstra energi :).

Før jeg dro videre fikk jeg meg også en hyggeprat med daglig leder av bensinstasjonen, som var vår kontrollpost som spurte litt til hva det var for en type sykkelritt jeg deltok i, så det fikk vi pratet litt om. Men klokken gikk og jeg skulle jo videre. Hadde fortsatt 233 km å tilbakelegge, så Kvinesdal neste ….
(Tilbake til toppen av siden)

FRA TONSTAD TIL KVINESDAL
Fra Tonstad går det rett fram på RV42 fram til rundt Sandvann, hvor løypen går inn på RV466 mot Flekkefjord. Strekningen til Sandvann er ganske kupert og har en del lange og bratte stigninger. Det stiger fra rundt 60 m.o.h. i Tonstad til rett over 300 m.o.h. ved Sandvann. På denne strekningen måtte jeg gjennom to tunneler på over 1000 meters lengde. Godt jeg hadde sterk og god belysning på sykkelen min. Liker meg ikke i tunneler, for bilistene suser i høy hastighet forbi en, og det blir ofte ganske så tette passeringer. Da er det godt å se lyset i enden av tunnelen og vite man snart er ute under åpen himmel igjen :).

Det positive ved det kuperte terrenget er at det til tider gir litt skjerming for vinden. Denne skjermingen opphørte igjen da jeg svingte inn på RV466 og nå befant meg i åpne landskaper. Ser man på høydeprofilen ser det ut som det gikk utfor, nedoverbakke og var rene leken å komme seg videre til Kvinesdal. Så enkelt var det nok ikke. Det var en god del bakker, ikke så lange, riktig nok, men de kom igjen og igjen. Bakker pluss vind imot gjorde det til en noe jobbig strekning.

Uansett, etter å ha tilbakelagt rundt 220 km var jeg nå framme ved turens tredje kontrollpost, bensinstasjonen i Kvinesdal. So far so good :).
(Tilbake til toppen av siden)

FRA KVINESDAL TIL EGERSUND
Følte meg fortsatt sterk og hadde energi i kroppen, men kvalmen var nå mer framtredende enn noen gang. Etter Kvinesdal ville neste og siste mulighet for bunkring, før fjerde kontrollpost i Egersund, være Flekkefjord. Jeg måtte derfor se å få i meg noe mat nå, og så igjen litt i Flekkefjord, for strekningen Flekkefjord – Egersund ville være temmelig energikrevende pga. de mange både korte og lange bratte stigninger underveis. Brukte lang tid på å få i meg en burger (ikke mange alternativer på en bensinstasjon). Igjen ble det blandet en flaske med SPIZ og fylt en ekstra med vann før avgang fra Kvinesdal.

Turen til Feda var i motvind så jeg la et godt trykk i pedalene. Rett etter Feda gikk turen over E39 via Fosselandsheia, for å sykle utenom et par tunneler hvor sykling ikke er tillatt. Da jeg i 2013 syklet her ilag med Jens, gikk det veldig sakte og jeg måtte stoppe opp og legge meg på bakken pga. smerter. Denne gangen gikk det mye bedre, og innsatsen var god. Det tok ikke lang tid før jeg var over heia og nede på E39 igjen.

Derfra var det mer eller mindre full gass resten av veien ned til Flekkefjord. Her fikk jeg fylt opp flaskene mine og bunkret opp litt. Klar for avgang mot Egersund og en pokkers masse bratte stigninger på ytreveien :).

Det starter brått og brutalt med stigninger ut av Flekkefjord, og snart var jeg igang med en langvarig berg og dalbane økt. Etterhvert som kilometerne tilbakelegges kjennes det også mer og mer i kroppen. På flate strekninger og svake stigninger presset jeg på mens jeg i de bratte partiene roet mer ned og fant en rytme og en belastning rundt 270-300 watt.

Det gikk opp og det gikk ned, snart var jeg i Åna Sira og snart i Jøssingfjord. Stigningen fra Jøssingfjord var den siste lange bratte av slagsen og derfra gikk det nedover i full fart til Hauge i Dalane. Fra Hauge i Dalane var det litt over 30 km til Egersund. Har syklet denne strekningen ved mange anledninger – andre Brevet-er – og visste at de første kilometerne ut av Hauge i Dalane var en lang stigning. Jeg hadde nå vinden i ryggen og hadde det mer eller mindre resten av turen. Jeg fant et gir hvor jeg kunne ligge med en jevnt og godt press og holde en grei fart på veien opp. Fra toppen var det lettere kupert resten av veien. Det var nå seint på kvelden og ganske mørkt. De få bilistene jeg traff på min vei må nok ha lurt litt på hva denne gale syklisten gjorde ute på denne tiden av døgnet. Lå i bøylene meste av veien til Egersund og ga godt med gass, og snart var jeg der.
(Tilbake til toppen av siden)

FRA EGERSUND TIL SVERD I FJELL
Kjentes godt å være fremme i Egersund. Hadde brukt 12 timer og 12 minutter i effektiv sykling på 313 km og over 3500 høydemeter. Ikke gali det av han gamlefar :). De siste 80 km til Sverd i fjell ville gå raskere unna, nå jeg hadde vinden i ryggen og ikke særlig med høydemeter.

Mat måtte jeg ha. Hadde jobbet hardt fra Flekkefjord og forbrent ganske mye energi. Men, så var det det med kvalmen igjen. Intet fristet lenger – jo drikke. Så jeg kjøpte meg en cola, en Red Bull og forsøkte meg på to pølser med bacon rundt og uten brød eller annet. Drikkevarene gled ned som bare det, mens jeg kjempet lenge med pølsene. Til slutt måtte jeg hive den siste halve. Greide ikke mer. Fylte derfor nå begge mine drikkeflasker med SPIZ. Da skulle det holde resten av veien hjem.

Siden en time etter start fra Sverd i fjell, altså ved 08 tiden hadde klærne mine vært våte av svette. I tillegg var jeg nok litt for lett kledd til å kunne holde nattekulden ute. Nå som det var blitt kaldt og jeg var mer og mer trøtt, begynte jeg å fryse som bare det. Skalv helt grusomt. Da jeg var klar for avgang fra Egersund var klokken rundt 00.30. May-Brit hadde sendt meg sms og spurt til meg. Jeg ringte henne og greide nesten ikke å prate. Frøys så skikkelig. Som den fantastiske kvinnen hun er, foreslå May-Brit å komme med tørre og varmere klær til meg. Kunne ikke annet enn takke jeg til dette tilbudet. Satte meg på sykkelen og syklet henne i møte.

Ved Ogna traff jeg May-Brit. Hun parkerte bilen og jeg fikk hevet av meg våte klær og hoppet i tørre og varmere klær. Gjorde jammen godt :). I bilen fikk jeg i meg varmen, litt brus og langsomt begynte lysten til å sykle de siste 60 km til Sverd i fjell å vike for fristelsen til å bli sittende i denne varme bilen. Ute var det begynt å småregne. May-Brit likte ikke jeg skulle ut på veiene igjen. Hun så jeg så noe sliten ut etterhvert. Men jeg visste med meg selv, at jeg aldri ville kunne tilgi meg selv om jeg ga meg for fristelsen nå og bare kjørte hjem sammen med May-brit. Så, da var det ut i kulden og det våte og forblåste været igjen, opp på sykkel og så bare avsted.

Det lette regnet ble til styrtende regn. Tok ikke lang tid før de nye klærne var mer våte enn de jeg kort forinnen hadde tatt av meg. Men med disse jeg hadde på meg greide jeg i det minste å holde på varmen. Herlig.

Ca. 5 km fra Nærbø traff jeg en patrulebil (politiet). Tenker de lurte litt. Regnet sto ned i stenger og jeg kom susende liggende nede i bøylene midt på natten, mens alle andre normale mennesker lå og sov. Patruljebilen snudde etter å ha passert meg og kjørte sakte forbi meg. Den lå en stund ca. 100 meter foran meg og fortsatte så videre til Nærbø. Samme patrulebilen så hele tre ganger til, hvor den «snuste» litt til meg. Jeg lå konstant i bøylene og kjørte godt, og regnet fortsatte å hamre ned, så disse politifolkene må da ha hatt noe å snakke om på vakten sin :).

Jeg hadde nærmest veien helt for meg selv, så da droppet jeg alt hva det het sykkelstier og bare kostet avsted på veien. Herlig å kunne sykle uten forstyrrelse og holde rytmen. Snart var jeg i Sandnes, og få strakser etter var jeg tilbake ved Sverd i fjell. Dæven det føltes godt. 393 km var tilbakelagt på 14 timer og 58 minutter med effektiv sykling. I tillegg hadde jeg «klatret» 4278 høydemeter. Følte jeg hadde gjort en god jobb.

Det tok ikke lang tid å få skiftet litt klær og få satt sykkelen på stativet, og da var det bare å finne Ålgård. Herlig å sitte bak rettet på en bil og ikke på sykkel i dette været.

Hjemme var det helt stille i huset. Alle sov, selvfølgelig. Jeg hoppet en tur i badekaret for å få i meg varmen. Jeg begynte å småsove mens jeg satt der, så da var det med å ta seg sammen og komme seg i seng. Litt over kl. 05 fredag morgen la jeg hodet på puten. Måtte sove så fort som bare det, for allerede kl. 07.30 måtte jeg opp igjen. Det var nemlig tid for besøk hos legen min i Egersund for få mine faste triggerpunktinjeksjoner i nakken, skuldrer og rygg. Sove, tja det kan jeg gjør når jeg blir gammel … ;).
(Tilbake til toppen av siden)

BILDER FRA TUREN