Litt om meg

Jeg er født i 1963 i Grenaa, Danmark, og kom til Norge i september 1986 hvor jeg jobbet som kleinsmed, dvs. en kombinasjon av sveiser, platearbeider og rørlegger. I 1993 flyttet jeg til Ålgård i Rogaland, hvor jeg har bodd siden. I 1997 tok jeg maskintekniker eksamen i Stavanger og begynte samme året på daværende Høgskolen i Stavanger på 3-årig maskiningeniørstudiet.

Skadet i trafikkulykke i 2001
I 2001 ble jeg skadet i en trafikkulykke og ble 100 % uføre pga. konstante smerter. Det resulterte i operasjoner og inntak av sterke medisiner daglig. I 2009 begynte jeg kampen min mot å komme tilbake til livet. Det skjedde via sykling. Snart var sykling min nye form for smertelindrende medisin, og siden da har jeg innen syklingen utviklet meg gradvis innen smertemestringen og sykling.

2005 – Vekt 120 kg, passiv, med smerter og medisinering

2016 – Vekt 89 kg, med trening, med smerter og uten medisinering (Foto: Marius Harlem)

Start på ultra sykling
I 2012 ble jeg av en bekjent, Ibrahim Shabi invitert til å være med på å sykle til hjembyen hans, Peja i Kosovo. Turen var på litt over 3400 km og gikk fra Ålgård i Norge, videre gjennom Danmark, Tyskland, Østerrike, Slovenia, Kroatia, Bosnia, Kroatia, Montenegro, Albania og Kosovo. Turen ble tilbakelagt på 22 aktive sykkeldager pluss noen få ufrivillige dager pga. tekniske feil.
Underveis til Kosovo visste jeg etterhvert at ultra sykling ville komme til å prege sykkelframtiden min – og slik har det vært til nå.

Siden da har jeg deltatt i et par lange ritt/eventer, både på lag og solo, som for eksempel:
– 2013 Super Brevet Scandinavia; Gjennom Danmark, Sverige og Norge: 1200 km på 86 timer.
– 2014 Haderslev-Paris: 1200 km på knapp 3,5 døgn.
– 2015 Flèche Nordique: 385 km som medlem av «Agder Langtråkke Lag».
– 2016 Xtreme Melfar 24, Danmark: 683 km på 24 timer – Godkjent kvalifisering til RAAM.
– 2016 Jotunheimen Super Randonnée: 610 km med 10500 hm på 50,5 timer, hvorav 27,5 timer var ren sykling.

Hovedmål
Etterhvert som jeg begynte å kjenne mer og mer til ultra sykling miljøet, hørte jeg også om et av verdens hardeste sykkelritt, Race Across America (RAAM), som går fra Oceanside, California i vest til Annapolis, Maryland i øst; litt over 4800 km og ca. 56000 høydemeter på maks 12 døgn! Da begynte fantasien straks å spinne, og snart ble jeg hekta ved tanken om å prøve å trene meg opp til rittet.

Etter skulderoperasjoner i høst 2013 og vår 2014 ble planen å kvalifisere meg til RAAM sommeren 2015. Det skulle skje på Fyn i Danmark på arrangementet Extreme Melfar 24. Dessverre måtte planene legges på is, da jeg sist i april 2015 måtte ha hasteoperasjoner i hender og armer. Det ble til tre operasjoner på tre måneder. Alle operasjonene gjorde det lettere for meg i etterkant, men plagene fortsatte å være der, dog i mindre grad enn tidligere.

Gjenopptreningen startet jeg tidlig høsten 2015 og kom meg relativ fort i god og bedre form enn tidligere. Pga. fortsatte smerter rundt ledd, i alle muskel- og senefester hadde jeg vært til flere undersøkelser, og i mars 2016 fikk jeg konstatert leddegikt i tillegg til mine skader/plager fra ulykken i 2001!

Jeg var fortsatt giret og tent på å nå det store målet mitt; å fullføre verdens hardeste sykkelritt i USA, og gjerne i 2017. Første helg i juni 2016 fullførte jeg kvalifiseringen til RAAM ved å sykle 663,8 km under kvalifiseringsarrangementet Xtreme Melfar 24 i Danmark – og det med fibersprengning i venstre baklår, skade på hamstringsfeste på høyre lår og bremsen på bakhjulet halvt på i hele 510 km!

I september 2016 meldte jeg meg på som deltaker i Race Across America for deltakelse i 2017 som solorytter med start dato 13. juni.

Deltakelse i Race Across America 2017
Å stå på startstreken til verdens hardeste sykkelritt, og så med mine forutsetninger, var det største jeg noen gang har opplevd innen idrett. En helt fantastisk og nærmest ubeskrivelig opplevelse.

Dessverre ble min deltakelse i rittet ganske kort. Etter kun knapp 3 døgn og litt over 1100 km måtte jeg takke for meg. Allerede et par timer etter start fikk jeg mageproblemer som etterhvert utviklet seg til kvalme, oppkast og manglende evne til å innta mat. Den tiden jeg deltok greide jeg å få i meg knapp 6000 kcal, mens jeg skulle ha inntatt ca. 30000 kcal.

Det ble et stort nederlag, og selvfølgelig tok jeg det veldig tungt. Trøste var dog at det ikke var mine daglige plager som satte en stopper for min deltakelse. Et godt tegn som jeg vil ta med meg.

Om det blir enda en RAAM deltakelse? Ja, hvem vet. Om noen vil hjelpe meg som team og andre økonomisk er det nok mer enn sannsynlig jeg står på startstreken i Oceanside igjen i løpet av noen få år. Time will show.

NEVER GIVE UP – KEEP ON ROLLING

PS: Du kan også følge meg her
Facebook (sykling): Johnny Stausholm Cycling (lik gjerne siden)
Facebook (privat): Johnny Stausholm
Instagram (sykling) : johnnystausholmcycling
Instagram (privat): johnny_stausholm

Nærmere beskrivelse av meg etter trafikkulykken i 2001 og min kamp tilbake til livet, er utfyllende i Stavanger Aftenblad sin artikkel fra 8/3-2013 «Sykler mot smerter«, skrevet av journalist Ludvig Lorentzen.