Søndag 15/4 2018 kl. 09.00 var det tid for start på min første Brevet i år. Med meg på turen hadde jeg min gode treningspartner, «lokomotivet» Attila Hudák, som jeg har trent med innendørs på Ålgård Sport & Helsesenter det meste av vinteren.

Brevet starter og slutter vanligvis ved Sverd i fjell ved Møllebukten, Hafrsfjord, men da ingen andre enn Attila og jeg skulle delta, fikk vi starte og slutte på Ålgård, da det er en del av løypen. Som vanlig ville det være kontrollpost på Ogna og Byrkjedalstunet, hvor det var obligatorisk stopp, så bilde kunne tas og sendes til arrangøren som dokumentasjon.

Link til sidens innhold
1. Etappe: Ålgård – Ogna
2. Etappe: Ogna – Byrkjedalstunet
3. Etappe: Byrkjedalstunet – Ålgård
– Sykkeldata: Via Garmin

1. ETAPPE: ÅLGÅRD – OGNA
Dagen startet ikke godt for meg. Fikk meg kun ca. 2,5 timer med søvn, og 3-4 timer hver natt de to foregående nettene pga. at kroppen ikke hadde det så bra. Hadde turen jeg skulle ut på i dag vært en vanlig trening, ville turen enten ha blitt kortet veldig ned eller droppet helt. Matlysten var fraværende. Vanskelig å få i meg frokosten, som kun ble til en enkelt brødskive.Jeg ble fem minutter for sein til møtestedet, hvor Attila stod og nærmest lyste opp av iver etter å komme ut å gi gass.

Attila og jeg er begge klare for dagens 200 km Brevet.

Og gass ble det gitt. Vi la ut med et trykk i pedalene som ikke er typisk for en 200 km tur. Via vei og sykkelstier rakk vi frem til Sverd i fjell etter ca 45 minutter hvor vi fikk tatt oss et bilde.

Attila og jeg fremme ved Sverd i fjell ved Møllebukten, Hafrsfjord.

Derfra gikk turen videre mot Ogna via Kvernevik, Tananger, Sola Strand, Tjelta, Bore, Nordsjøvegen, Nærbø, Varhaug, Vigrestad og Brusand. Det var tydelig helt fra start at Attila boblet over av energi. Han dro derfor ekstra godt når han lå i front og bidro til høy hastighet sørover. Da vi kom til Ogna, vår første kontrollpost, hadde vi syklet 104 km med 31,2 km/t. Ganske flatt terreng med desto mer vind.

På Ogna tok vi en god pause for å få i oss litt matt og drikke. Dvs. at mat var det kun Attila som fikk. Jeg greide knapt å få i meg en is, som flere ganger var på vei opp igjen. Attila gaflet i seg en stor burger og fikk seg godt med drikke før vi dro videre. Derfra ville han komme til ligge mer og mer i front, etterhvert som jeg ble tappet mer og mer for krefter pga. manglende matinntak.

Attila og jeg fremme på Ogna, turens første kontrollpost.

(Tilbake til toppen av siden)

2. ETAPPE: OGNA – BYRKJEDALSTUNET
Det var litt kaldt å komme igang igjen, etter å ha vært i ro og iført klær gjennombløte av svette. Men innen lenge var kroppen igang igjen og vi trillet videre til turen andre kontrollpost, Byrkjedalstunet, via Eige, Tengesdal, Bjerkreim, Vikeså, Vikesdal og Gloppedalsura.

Jeg begynte etterhvert å få kramper i lårene. Det begynte i det små i lårene og bredte jeg etterhvert til hele benet, føttene, ryggen og til og med i fingrene. Det var ikke mange kilometer til Byrkjedalstunet, og der skulle vi uansett ha oss et matstopp. Krysset fingre for at jeg da ville få i meg noe mat. I tillegg til krampene slet jeg også med de smertene som hadde holdt meg våken det meste av natten og en god del av de foregående nettene. Og da vi på vei opp av bakken mot Gloppedalsura måtte stoppe fordi benene ble helt låst av kramper, syns jeg ikke lenger det var kjekt å være på tur i det hele tatt.

Forsøker å tøye ut mine total stive ben, som voldsomme kramper har låst fullstendig.

Etter en del tøy og bøy greide jeg endelig å rette meg opp igjen. Gravde litt oppe i holdet mitt og fant flere gode argumenter for hvorfor det var kjekt å være på nettopp denne turen her i dag. Den største var jo det gode selskapet jeg hadde i min gode venn, Attila, som var tålmodigheten selv. Vi tok oss et par ekstra minutter av sykkelen, sto og nød naturen og fikk tatt oss litt bilder.

Attila står og gliser med et overskudd til tusen :).

De mange positive impulsene jeg opplevde på dette korte øyeblikket her i bakken fikk automatisk smilet frem igjen. Og selvfølgelig måtte vi også ha oss en selfie fra Gloppedalsura :).

Etter stopp og stålkramper i begge ben fikk jeg etterhvert smilet tilbake igjen.

Også Attila måtte ta litt bilder av de flotte omgivelsene før vi satte oss på syklene igjen og la de siste kilometerne ned til Byrkjedalstunet bak oss.

Fantastisk utsikt fra Gloppedalsura. Vi ser ned mot tunnelen hvor vi nettopp kom fra.

(Tilbake til toppen av siden)

3. ETAPPE: BYRKJEDALSTUNET – ÅLGÅRD
Fremme ved Byrkjedalstunet skulle vi igjen ta et selfie som skulle sendes til arrangøren som bevis på at vi hadde vært på kontrollposten – og innenfor tidsfristen. Tempoet hadde vært bra, så ingen tvil om at tidsfrist var overholdt.

Fremme ved Byrkjedalstunet, turens andre kontrollpost.

På Byrkjedalstunet må vi så å si alltid ha lappe og kaffe, og denne gangen var intet unntak. Lappe, kaffe og cola ga meg akkurat nok energi til å kunne henge med Attila i ok tempo hjem til Ålgård. Men heller ikke mer enn det. Hver gang jeg forsøkte å dra til og gi gass kom krampen som lyn fra en klar himmel og nærmest låste benene mine. Sitter i skrivende stund og ler av dette, men det var ikke helt så morsomt mens det sto på :).

Vel hjemme på Ålgård var alt glemt med en gang, og gleden over å ha gjennomsyklet løypen med Attila, og på en god tid, var absolutt stor. Takk for drahjelpen, Power Man :).

Da er årets første 200 km Brevet gjennomført.

(Tilbake til toppen av siden)