Lørdag 18/8 2018 kl. 07.00 var det start på min andre 200 km Brevet med start og slutt ved Sverd i fjell ved Møllebukten, Hafrsfjord. Denne gangen skulle jeg sykle den sammen med Roar Fjeldheim, som var min mental trener under en del av forberedelsene til Race Across America i 2017.
Link til sidens innhold:
1. Etappe: Sverd i fjell – Ogna
2. Etappe: Ogna – Byrkjedalstunet
3. Etappe: Byrkjedalstunet – Ogna
Sykkeldata: Via Garmin
Roar og jeg er klare for start på Roar sin første 200 km Brevet.
1. Etappe: Sverd i fjell – Ogna (0 – 77 km):
Vi startet ca. kl. 07.10 fra Sverd i fjell. Turen sørover mot Ogna var både regn- og vindfull. Vi tok oss den tiden vi trengte og tilbakela den ene kilometer etter den andre stille og rolig, men sikkert. Ut over flate Jæren langs Jærstrendene kjente vi vinden mot oss ekstra godt.
Videre fra Nærbø til Ogna ble terrenget mer kupert, men ikke tilstrekkelig til å gi oss læ for vinden. Intensiteten var ikke høy, så med vind imot sank også hastigheten. Det gjorde ingenting, for målet var å gjennomføre Roar sin første 200 km Brevet, så han satt igjen med en god opplevelse etter turen og gjerne med mersmak på flere tilsvarende turer.
Etter knapp 3,5 timer var vi fremme ved Ogna, hvor vi fikk stemplet vår kontrollkort og fikk i oss litt mat og drikke. Vi hadde det ikke travelt med å komme avsted. Gjennombløte og kalde var vi, så det var godt å få litt varme i oss før vi dro videre til Byrkjedal.
Roar og jeg ved kontrollposten på Ogna, YX-stasjonen. Godt med kaffe og mat.
Frem til nå hadde turen vært en negativ opplevelse for meg. Kroppen min verket som bare det, og med svært lite søvn i tillegg hadde jeg mange ganger så langt vært inne på å kutte ut og ta direkte hjem til Ålgård og legge meg langt under teppet på sofaen. Hadde det ikke vært fordi Roar var med, hadde det høyst sannsynlig også endt slik. Tenker Roar også kjente jeg ikke helt var «i form», for jeg var veldig taus og når jeg endelig sa noe var det ikke denne samme ordflyten som vanlig. Vel, det kunne vel kun gå en vei, og det i positiv retning, så det var bare å «stenge ute» negative tanker etc. så godt det nå var mulig og så gjennomføre turen som planlagt. Opp på sykkelsetet og så videre.
(Tilbake til toppen av siden)
2. Etappe: Ogna – Byrkjedalstunet (77 – 138 km):
Fra Ogna lå vi nå mer i læ for vinden pga. mer kupert terreng, og vi hadde flere ganger vinden i ryggen, hvilket hjalp oss til å øke snitthastigheten et par km/t til tross for flere høydemeter på etappen her. Bakken opp til Eige tok vi stille og rolig, og ga gass da vi kom opp på flaten. Videre opp over Tengesdal til Bjerkreim cruiset vi med et godt og jevnt tempo, hvor vi byttet på å ligge fremme og dra. Veldig kjekt.
To «gale» personer på langtur. Her et kjapt stopp nær Tengesdal, kun for å ta dette sprøe bildet 🙂
Turen opp gjennom Tengesdal og videre fra Bjerkreim til Vikeså var nok å flat. Videre fra Vikeså og helt frem til Gloppedalsura, ca. 2 km fra Byrkjedal, var med en god del høydemeter, et miks av slakke, lange stigninger samt et par relativ bratte. Alle bakkene ble tilbakelagt kontrollert.
Kaffe & lappe på Byrkjedalstunet er alltid godt – helt uten unntak.
Vi hadde nå hatt konstant regn en god stund, og det så ikke ut som det skulle endre seg. Det var tung og temmelig kald regn som pisket ned over oss, så da vi endelig kom frem til Byrkjedal, og inn på Byrkjedalstunet for stempling av kort og hygge med kaffe og lappe, var vi så våte at det fløt fra oss i store dammer.
Gulvet under oss, der vi satt å fikk kaffen vår, var en stor dam. Føltes som om folk så litt rart på oss, både fordi vi hadde sølt så mye rundt oss, men sikkert også fordi de lurte fælt på hva det var for et par raringer som bega seg ut på sykkel i så stygt et vær.
(Tilbake til toppen av siden)
3. Etappe: Byrkjedalstunet – Sverd i fjell (138 – 198 km):
Etterhvert var det tid for å få tilbakelagt den siste etappen på ca. 60 km til Sverd i fjell. Fristet ikke så veldig. Ute sto regnet ned i stenger, og her var vi på Byrkjedalstunet og hadde fått i oss varmen, og nå skulle vi ha på oss kliss bløte klær og ut i dette været. Ikke fristende.
Det tok oss litt tid å få i oss varmen igjen. Men varme ble vi. Vi hadde vinden mot oss helt til Ålgård, men fikk likevel litt god fart på syklene. Været begynte også å bli bedre. Ikke mer regn. Herlig. Jeg lå fremme helt til Ålgård og jobbet godt. Kjente etterhvert at jeg hadde fått i meg for lite næring, og da vi kom til Berge, få km fra Ålgård, gikk jeg helt tom. Kroppen skalv helt og jeg ble nærmest kraftløs i benene.
Fremme på Ålgård tok vi derfor et stopp på nærmeste bensinstasjon, hvor jeg fikk i meg et par stykker sjokolade og litt kaffe. Etter cirka fem minutter sa jeg til Roar, at nå er jeg klar, og jeg nærmest sitrer i kroppen etter å sykle fort. Han så nå litt rart på meg. Vi kom igang igjen, og resten av veien frem til Sverd i fjell skjøt vi god fart. Føltes som om jeg var «dopet» pga sukkeret jeg nettopp hadde fått i meg. Rare greier, men litt kjekt også :).
Ved Sverd i fjell var det godt å kunne få av seg de våte klærne, få på seg tørre, og så sette seg inn i Roar sin bil og bli fraktet hjem. Hadde ikke fristet i det hele tatt å skulle ha syklet hjem til Ålgård derfra.
Fremme ved Sverd i fjell og ferdig med 200 km Brevet Stavanger. Et Brevet av mange flere som venter på å bli tilbakelagt.
Enda en 200 km Brevet var slutt, og det til tross for en kropp som ikke helt ville det samme som meg. Og så fikk Roar gjennomført sin første 200 km Brevet, men absolutt ikke sin siste. Med planene hans om å bli med Marius Harlem og meg i deltakelse av verdens eldste sykkelritt, Paris-Brest-Paris (1200 km på maks 90 timer) i august 2019, må mange tilsvarende turer, og flere mye lenger, tilbakelegges. Blir spennende dette :).
(Tilbake til toppen av siden)
johnnystausholm.net 