Lørdag 9/5 2020 kl. 07.30 skulle min første Brevet-tur, denne gangen en 300 km, starte ved Sverd i fjell, Stavanger. Jens Glad Balchen skulle også bli med denne gangen, og startet også opp ved Sverd i fjell. Denne gangen skulle vi få med «gjester» på deler av turen. Det var Guro Espeland og Jarle Egeland, som begge ville møte oss på Sviland, og som skulle følge oss til Egersund. Løypen var den samme, som jeg syklet solo i 2018. En fantastisk flott, men ganske krevende løype, som jeg hadde hatt fornøyelsen av å designe selv. Den var på 310 km og hadde litt over 3700 høydemeter.
Løype for 300 km Brevet Stavanger: Sverd i fjell, Sandnes, Sviland, Seldalsbakken, Byrkjedalstunet, Tonstad, Moi, Mydland, Hauge i Dalane, Egersund, Ogna, «Pyreneene», Undheim, Sverd i fjell.
Jeg hadde avtalt med samboeren min, May-Brit, at hun skulle hente meg om jeg ikke greide å komme meg tilbake på egenhånd. Derfor lot jeg bilen stå hjemme, så hun kunne ta den og ha plass til sykkelen om uhellet skulle være ute, og syklet så til Sverd i fjell for å møte Jens og starte 300 km turen. Og godt var det.
Knapp 2 km på vei fra Hauge i Dalene til Egersund måtte jeg gi meg. Det var ikke lenger fornuftig å fortsette, så jeg returnerte til YX-en i Hauge i Dalene og ringte May-Brit. Jeg hadde ikke holdt meg til planene mine om å holde lav intensitet og sykle jevnt, men hadde latt meg rive med og gi gass gang på gang. Det straffet seg. Fra Tonstad var det slutt. Derfra greide jeg knapt å sykle i bakkene. Syklet med så lav hastighet, at det var rett før jeg tippet, og likevel greide jeg ikke å holde plagene i skakk. Bra gjort at jeg i det hele tatt kom meg til Hauge i Dalene.
Totalt ble det på meg 227 km med 2779 høydemeter. Total tid var 10:51:43, hvor vi hadde hatt gode pauser på kontrollpostene underveis og effektiv tid på 09:03:14. Til tross for ikke å ha gjennomført, var jeg godt tilfreds med innsatsen underveis. Jeg må bare lære meg å holde meg til planene mine :).
Link til sidens innhold
Til start: Ålgård – Sverd i fjell (Distanse: 27,2 km)
1. Etappe: Sverd i fjell – Byrkjedalstunet (Distanse: 57,2 km)
2. Etappe: Byrkjedalstuent – Tonstad (Distanse: 70,2 km)
3. Etappe: Tonstad – Moi (Distanse: 36 km)
4. Etappe: Moi – Hauge i Dalene (Distanse: 33 km)
5. Etappe: Hauge i Dalene – Egersund (Distanse: 3,8 km)
Sykkel data: Via TrainingPeaks
Til Start: Ålgård – Sverd i fjell
Døgnet forinnen turen var ikke til min fordel. Natten mellom fredag og lørdag fikk jeg kun ca. 1 time med søvn, og var mye oppe pga plager i ryggen. Var likevel giret og så frem til å komme avsted, og visste at jeg ville kunne gjennomføre, om jeg bare holdt meg til mine nye lave watt-verdier og ikke syklet med så høy intensitet som ellers.
Selv om jeg dagen før hadde alt klart for turen, viste det seg at jeg hadde glemt å bytte til en type flaskeholdere som er nødvendig å ha når jeg anvender «veske» over tverrstangen på sykkelen. Det gjorde at jeg kom 15 minutter senere avsted fra Ålgård enn planlagt, så allerede da måtte jeg gi godt med gass, noe som jo ikke var så lurt. De ca. 27 km til Sverd i fjell tilbakela jeg med et snitt på 30 km/t, hvilket var fort og for meg. Jeg kom frem rundt kl. 07.35, altså fem minutter senere enn avtalt. Hadde heldigvis varslet forsinkelsen før avgang fra Ålgård :).
Klokken er 07:33 og Jens og jeg klare for avgang fra Sverd i fjell. (Klikk på bildet for forstørrelse)
1. Etappe: Sverd i fjell – Byrkjedalstunet
Ved skolen på Sviland sto Guro og Jarle og ventet på oss. Veldig kjekt å skulle få nytt selskap på turen. Guro hadde jeg kun truffet et kort øyeblikk på Jædar, og Jarle kjente jeg ikke fra tidligere. Kjente derfor ikke til de to sine sykkelegenskaper, annet enn jeg hadde sett at Guro jaktet på «KOM-er», altså segmentrekorder på Strava, og at Jarle var trener for Rynkeby Rogaland gjengen. Var de raske eller ikke? Hadde derfor i forkant sagt til Jens, at om de ikke var det, kunne han og jeg jo ligge i front og ta vinden meste av tiden. Slik skulle det ikke bli, viste det seg. Tvert om :).
Vi satte fort igang og satte kursen mot Byrkjedalstunet. Vi hadde utsatt start fra Sverd i fjell en halv time for å sikre at Byrkjedalstunet hadde åpent når vi kom dit. Best å få bunkret litt før vi fortsatte mot Tonstad, da GP-en på Sinnes jo hadde stengt pga. ombygging. Hastighet over Seldalsbakken og videre gjennom Oltedal og Dirdal var tydeligvis helt perfekt, for akkurat da Jens klikket seg ut av sykkelpedalene, hørte vi nøkkelen i døren bli vridd rundt og brødutsalget åpnet.
Her koste vi oss i solen med kaffe, Cola og varme kaker rett fra ovnen . Rett og slett en god start på en flott langtur.
Veldig kjekt å med morgenkaffe og varme kaker rett fra oven på Byrkjedalstunet, Turens første kontrollpost. (Klikk på bildet for forstørrelse).
2. Etappe: Byrkjedalstunet – Tonstad
Imponerende landskaper å sykle gjennom når vi beveger oss gjennom Øvstabødalen og Hunnedalen på vei mot Sinnes og Tonstad. Fantastisk å se fjellene reise seg majestetisk på begge sider av veien og ute i horisonten med snøkledde topper. Det var ganske kaldt i skyggeområdene, men kunne fort bli varmt i solen på veien opp i høydene.
Et kort stopp i Hunnedalen. Flott med all snøen vi ser i bakgrunnen bak Jarle. (Klikk på bildet for forstørrelse).
I Hunnedalen tok vi en kjapp stopp for å få tatt litt bilder og jeg kunne få strekt ryggen min litt.
Kort pause i Hunnedalen. En alltid smilende Jens er frisk som en havørn. (Klikk på bildet for forstørrelse).
Overraskende nok var det tilnærmet mennesketomt i Hunnedalen. Jeg hadde trodd det ville krydd med folk her, nå vi hadde det flotte været og man igjen hadde lettet litt på Corona tiltakene vedrørende forbud for hyttebesøk på fjellet.
Etter et kort stopp i Hunnedalen var gjengen igjen klar for avgang. (Klikk på bildet for forstørrelse).
Snart var gjengen igjen klar for avgang og å sette kursen mot neste og andre kontrollpost på turen; Tonstad. Men før vi kom dit skulle vi passere turens høyeste punkt, som var Gravassryggen, som ifølge GPS-en min var på 742 m.o.h.
Gravassryggen, turens høyeste punkt på 742 m.o.h. ifølge GPS-en min. (Klikk på bildet for forstørrelse).
Fra Gravassryggen ned til Tonstad gikk det radig unna. Her var det mye fartslek, og sammen med Jarle fikk jeg tråkket mye watt på flatene når vi lå i front. Alt for mye watt, skulle det etterhvert vise seg. Til tross for at det var lite gjennomtenkt sykling fra min side, var det kanon kjekt med følelsen av «vind i håret» og smilet satt fra det ene øret til det andre :).
Tonstad, turens andre kontrollpost. Godt og varmt her. (Klikk på bildet for forstørrelse).
Fremme ved turens andre kontrollpost, Tonstad, fikk vi oss alle litt i skrotten og gjorde oss klare for kommende hardkjør; en bakke på 2 km med 10% stigning i snitt umiddelbart etter Tonstad.
4. Etappe: Moi – Hauge i Dalene
Etter bakken fra Tonstad, som jeg virkelig hadde problemer med å komme opp pga. ryggsmerter føltes turen bare tyngre og tyngre for meg. Ikke noe kjekt lenger. Å ligge i front var en sann plage fra første sekund jeg la meg der. Likevel forsøkte jeg å gi mitt bidrag, selvom de etterhvert ble kortere og kortere.
Moi, turens tredje kontrollpost. En liten pust i bakken og litt å spise og drikke. (Klikk på bildet for forstørrelse).
Etter pausen bar det videre mot Hauge i Dalene, turens fjerde kontrollpost. Rett etter Moi måtte vi opp enda en gigantisk bakken, nemlig Lilandsbakken som på Strava står oppført som værende 3,14 km med 300 høydemeter, altså en stigning på 10%. Dette ble min langsomste stigningen noen gang. Hadde en snitthastighet på kun 7,1 km/t, og måtte ta meg pause underveis for å gi ryggen fred. Absolutt ikke kjekt i det hele tatt. Det ble mye venting enda en gang for tre andre.
Etter den krevende bakken på vei ut av Moi på vei mot Hauge i Dalene var det nødvendig å kle seg godt igjen. Jens fikk så hjelp av både Guro og Jarle til å få satt ermene på jakken sin igjen, før vi begynte på nedstigningen mot Hauge i Dalane.
Jens får god hjelp av Guro og Jarle til å få satt ermene på jakken sin igjen. (Klikk på bildet for forstørrelse).
Herfra gikk det noenlunde kjapt, bortsett fra når det kom nye stigninger, da kom jeg fort til kort igjen. Underveis snakket jeg med Jens om problemene mine. Han også så det tydelig på meg, at jeg ikke hadde det bra. Vi ble enige om, at også han og jeg skulle stoppe turen i Egersund, som Guro og Jarle, og så høre med May-Brit om hun ville hente oss der. Det lød som en god ide i ørene mine. Langt om lenge (slik føltes det for meg) kom vi endelig til Hauge i Dalane.
5. Etappe: Hauge i Dalene – Egersund
Fremme ved turens fjerde kontrollpost, YX-en i Hauge i Dalene, fikk vi igjen litt mat og drikke. Jeg fikk ringt til May-Brit og spurte om hun kanskje kunne komme å hente oss i Egersund. Det kunne hun. Så utrolig heldige vi var der :).
Vi er nå på turens fjerde kontrollpost, Hauge i Dalane. Vi er nå klare for å dra videre til Egersund. (Klikk på bildet for forstørrelse).
Etter maten var det opp på syklene igjen med kurs mot Egersund. Jeg kjente umiddelbart at det ikke lenger var holdbart for meg å fortsette, og etter knapp to kilometer måtte jeg melde fra til de andre, at jeg dessverre måtte trekke meg og dra tilbake til YX-en.
May-Brit kom å hentet meg der, og da vi kom til Egersund tok vi Jens med oss og fikk han levert hjemme hos seg i Stavanger.
Avslutningsvis vil jeg takke Guro, Jarle og Jens for en flott og hyggelig tur. Veldig kjekt å bli kjent med dere, Guro og Jarle. Dere to var i veldig god form og struttet av energi så det monner. Jarle var som et lokomotiv og bare kjørte i vei. Tror det kun var et gir på sykkelen hans, og det tråkket han som bare det. Guro var som en Duracell Kanin når vi kom til bakkene. Veldig kjekt å se dere sprekinger i aksjon. Ser frem til å sykle med dere igjen, og at jeg så også selv er i bedre form. Da blir det sannsynligvis fart over feltet og ingen venting både her og der :).
NEVER GIVE UP – KEEP ON ROLLING
johnnystausholm.net 