Forberedelse til PBP 2019 – Første 100- av 10000 km |

Tirsdag ettermiddag 5/6-2018 var det tid for Marius’ og min første trening i forberedelsene til Paris-Brest-Paris i august 2019. Vi hadde i forkant bestemt oss at det skal sykles 10000 km før vi står ved startstreken i Paris 18/8 neste år, og nå skulle vi ta hull på de første 100 km – altså den første promille :).

LINK TIL SIDENS INNHOLD:
REFERAT
FILM 1: NEDRE HETLAND (5 KM)
FILM 2: PÅ EIA (17 KM)
FILM 3: OPP GURSLIBAKKEN (45 KM)
FILM 4: REKELAND (73 KM)
FILM 5: SVINLAND (79 KM)
FILM 6: EIA (83 KM)
FILM 7: EIA (83 KM)
BILDER FRA TUREN
LØYPEN (RIDE WITH GPS)

REFERAT
Løypen vi valgte var på 100 km og med 1400 hm. Den hadde start og slutt ved Bens Kafé på Helleland. Fra Bens Kafé gikk turen via Eia, Eide, Moi, Mydland, Hauge i Dalane, Eia og Bens Kafé.

Vi hadde kjempe fint vær på turen og startet ut på ettermiddagen med høy sol og god temperatur. Veien inn til Eia gikk glatt og fint, mens veien videre fra Eia mot Eide begynte brått og brutalt med en ganske bratt bakke med 17% stigning på sitt verste. Heldigvis var den ikke av de lengste bakkene vi har syklet, men kjennes likevel ekstra godt når man nærmest er helt utrent og sykler med for tung giring. Det gjorde nemlig Marius, så han fikk slite en del her.

Det gode ved ikke å være i form er at formkurven stiger veldig bratt ganske kjapt. Det i seg selv er noe av en motivasjon for å kjøre på. På turen her ville Marius ha en slags referanse på formen sin, og etter turen og med mer trening kunne det kun gå fremover.

Turen videre til Eide og Moi gikk kjempe bra. Fra Eide til Moi gikk turen via E39. Aldri noe kjekt å sykle i den travle og tunge trafikken, men med fokus rettet mot syklingen gikk det likevel greit. Underveis til Moi hadde vi et lite stopp slik at Marius kunne få tøyet ut noe begynnende krampe. Ikke kjekt om det får lov å feste seg skikkelig i kroppen. På Moi fikk vi oss kaffe og litt i skrotten. Vi bunkret godt, for det ville bli noe sent på dagen før vi kom til Hauge i Dalane, og da var det ikke sikkert det ville være mulig å handle mat og drikke før vi satte kursen til Eia og Bens Kafé.

Ganske umiddelbart etter Moi, på vei mot Mydland og Hauge i Dalane, kom vi til Gurslibakken, en bakke på 5-6 km og med ganske bratte stigninger underveis. Den krever sitt av syklisten, og er man lite trent kan det føles som en evighet å komme til toppen. Her er det viktig å ha fått i seg tilstrekkelig med næring og drikke underveis, slik at kroppen har tilstrekkelig «brennstoff» til å utføre jobben. Heldigvis hadde Marius fylt depotene sine godt opp, og hadde drivstoff til hele turen opp. Det slet nå likevel voldsom på muskulaturen, da treningsgrunnlaget var svært lite og sykkelens giren for tung for han i bakkene. Til tross for dette ga Marius alt og litt til om kom seg opp uten pauser.

Vi roet ned en del før vi begynte kjøret ned mot Hauge i Dalane. Turen dit gikk bra og innen lenge var vi der. Men, som tidligere beskrevet, klokken hadde nå passert 21 og den lokale bensinstasjonen hadde steng. Ingen mulighet for hverken drikke eller mat. Vi fikk dele på restene som var igjen den siste 1,5 time.

Den siste biten, fra Hauge i Dalene til Bens Kafé føltes nok noe tung for Marius, og det helt forståelig. Løypen vi syklet er litt krevende og med tanke på hans nåværende treningsgrunnlag, som kan sies å være veldig, veldig lav, så gjorde han en fantastisk jobb. Vi tilbakela 100 km og 1400 hm på tiden 4 timer og 37 minutter. Det ga en snitthastighet på 21,8 km/t.

Vi har nå en referanse på Marius sin form, og med treningsplanene, som starter etter sommerferien, blir det spennende å følge med på utviklingen. Selv er jeg overbevist om at Marius kommer til å bli i knall god form og skikkelig klar for hovedmålet, nemlig Paris-Brest-Paris 2019 🙂
(Tilbake til toppen av siden)

FILM 1 – NEDRE HETLAND (5 KM)