Midnatt Brevet – årets fjerde 200 km Brevet |

Fredag 17/6 var det tid for å sykle 200 km Midnatt Brevet. Det ble en tur i kjente, men likevel flotte omgivelser, preget av roen man kun opplever ved nettopp å sykle om natten. Opplevelsen delte jeg med Odd Arne Botnehagen og Christian Madland Furuhaug.

Link til sidens innhold

Sykkel data
Løype
1. Etappe Ålgård-Sverd i Fjell
2. Etappe Sverd i fjell-Ogna
3. Etappe Ogna-Byrkjedalstunet
4. Etappe Byrkjedalstunet-Ålgård
Bilder fra turen

SYKKEL DATA
Distanse: 195,2 km, Høydestigning: 1549 m, Tid (total): 08:26 t:min, Tid (i bevegelse): 07:26 t:min, Gjennomsnittlig energi: 195 watt, Normalized Power (NP): 227 watt, Forbrenning: 5202 kcal.
(Tilbake til toppen av siden)

LØYPE
Ålgård, Sandnes, Sverd i fjell, Tananger, Sola Strand, Tjelta, Nordsjøvegen via Orre, Ogna via RV44, Eige, Tengesdal, Ognedal, Vikeså, Vikesdal, Byrkjedalstunet, Ålgård.

1. ETAPPE: ÅLGÅRD-SVERD I FJELL
I kveld var det tid for årets Midnat Brevet, årets fjerde 200 km Brevet. Da jeg var eneste registrerte på turen som trenge å dokumentere min deltakelse underveis, startet jeg like godt fra Meierikrossen ved E39 på Ålgård, som jo er en del av løypen. På kveldens tur skulle jeg få med meg to sykkelkompiser, som hadde lyst å prøve seg på en Midnatt Brevet – dog uten registrering av turen, Odd Arne Botnehagen (har tidligere syklet Trondheim-Oslo med han på Team Jærens lag 2) og Christian Madland fra Bogafjell Sykleklubb (har tidligere vært med meg på langturene mine). Begge joinet de meg ved Høyland.

Første kontrollpost; Sverd i fjell ved Møllebukta i Hafrsfjord

Fra Høyland ble tempoet satt, og det gikk ikke sakte, må man nok si. Snitthastighet ble likevel noe begrenset pga. trafikk og sykling på diverse sykkelstier. Framme måtte jeg få strammet styret mitt. Hadde hjemmefra montert lykte på framsiden av stemmen. Skulle under turen teste fronthjul med dynamonav og dertilhørende lykte. Ved montering av lykten hadde jeg ikke fått strammet frontsiden av stemmen tilstrekkelig, slik at når jeg syklet på ujevnt underlag tippet styret nedover. Ved Sverd i fjell oppdaget jeg at før jeg kunne stramme styret måtte først demontere lykten for deretter å montere den igjen. Men dertil trengte jeg en torxnøkkel, hvilket jeg jo ikke hadde – selvfølgelig. Det endte med at jeg måtte fortsette turen videre med halvløst styre. Men før avgang måtte jeg ta bilde fra Sverd i fjell, og sende til arrangøren av turen, Jens Glad Balchen.
(Tilbake til toppen av siden)

2. ETAPPE: SVERD I FJELL-OGNA
På veien videre fra Sverd i fjell startet vi stille og rolig. Ved ESSO bensinstasjonen på Revheimsveien på Sunde, stoppet vi opp i håp om å kunne få låne en torxnøkkel for å kunne få festnet styret mitt skikkelig. Men nei, du, hva skal man med verktøy på en bensinstasjon? – her selger man jo kun bensin, mat og drikke. Jeg ble vist et verktøyskrin med to-tre unbrakonøler, et par skruejern og litt annet rusk. Vel vi måtte komme oss videre, og jeg måtte bare sørge for ikke å kjøre ned i de mange hullene vi for forbi på turen.

Fra ESSO stasjonen startet vi hardt og brutalt. Det ble skikkelig trykk i pedalene og på en, to, tre var vi ved Sola Strand. Det stoppet ikke opp her. Videre mot Tjelta lå Christian i front. Han er litt av et lokomotiv, han. Har tidligere satt norske rekorder i styrkeløft og har diameter på lårene sine som jeg er rundt livet – nesten da haha;). Etter Tjelta var det min tur til å dra, og vi fortsatte å «fyre den av» fram til starten av Nordsjøvegen. Her ble vi alle tre enige om å roen den litt – for vi hadde jo ikke noe vi skulle rekke – men bare hygge oss på denne turen.

På Nordsjøvegen og videre ned langs RV44 til Ogna, turens andre kontrollpost, byttet vi på å ligge i front og holdt et jevnt og godt trykk i pedalene uten å slite oss ut. Framme ved Ogna fikk vi anledning til å fylle på flaskene. Vi var framme rundt kl. 23:15. Bensinstasjonen hadde stengt, men jeg hadde i forkant ringt dem for å høre om det var mulig å tappe vann et eller annet sted etter stengetid. Det var det heldigvis.

Andre kontrollpost; ESSO-bensinstasjonen på Ogna

Mens vi fikk fylt flaskene og spist litt mat, holdt vi på å bli spist opp av små mygg, knott kalles de vel. Spesielt jeg ble angrpet. Det svei og klødde mens vi sto stille, og myggene forsynte seg som bare det. Da alle hadde ferdig bunkret var vi endelig klare til å dra igjen. Men først, det obligatoriske bildet, kontroll bildet måtte tas. Vi fikk tatt et selfie av oss alle tre, og så var det avsted fra bitende insekter. Byrkjedalstunet, turens tredje kontrollpost, next.
(Tilbake til toppen av siden)

3. ETAPPE: OGNA-BYRKJEDALSTUNET
Luften var varm, og til tross for vi nå hadde kommet oss vekk fra Ogna var luften fylt med alskens insekter. Her gjalt det bare om å sykle med munnen lukket og ellers pakke seg inn så godt som mulig:).

Terrenget begynte nå å bli mer kupert, og intensiteten var ganske lav. Etterhvert som vi beveget oss videre, forsvant insektene og vi kunne igjen puste fritt. På vei over Eige hadde vi veien helt for oss selv, og kunne nå sykle tre i bredden, prate og hygge oss litt. Vi var alle imponert over roen og utsikten herfra. På toppen av Eige hadde vi utsikt over hele verden – slik føltes det. Klokken hadde passert midnatt og vi hadde syklet fra fredagen inn i lørdagen. Vi filosoferte en god stund mens vi trillet videre, før vi kom oss ned til Tengesdal. Herfra bar det videre fram mot E39, hvor vi rett før europaveien svingte til venstre for å ta turen til Vikeså via Ognedal.

Turen over Ognadal var Odd Arne sin første. Christian hadde vært med her tidligere på en av mine tidligere turer. Til tross for at klokken nå var rundt. 01 var det fortsatt tilstrekkelig med lys til å kunne se omgivelsene. Og som alltid var det en flott opplevelse å ta turen over Ognedal. Før nedkjørselen til Vikeså stoppet vi opp og nøt utsikten ut over Vikeså og inn over fjellene. Over fjellene hang det tunge og mørke skyer, og dit skulle vi. Godt vi hadde med oss godt med belysning.

Nede i Vikeså fikk vi igjen bunkret opp med vann. Hadde i forkant også vært i kontakt med Statoil-bensinstasjonen her for å høre om det var tappemuligheter etter stengetid. Heldigvis var det det. Og vann fikk vi. Mens vi sto stille, og var våte av svette, kjente vi etterhvert nattekulden sige på. Vi måtte alle kle oss opp så vi holdt varmen resten av veien.

Videre fra Vikeså beveget vi oss nå videre inn i det overskyete området. Og mørkt ble det. Turen mot Byrkjedalstunet gikk gradvis oppover, og hastigheten var jevn og rolig. Da vi nærmet oss Gloppedalsura begynte kroppen min å protestere veldig. Nakken, ryggen, hodet – ja, nærmest hele kroppen, ble mer og mer smertefull og jeg slet med å distansere meg fra det. Slikt skjer jevnlig for meg. Uansett intensitet på syklingen, og om jeg sykler eller ikke, dessverre. Jeg sa ikke lenger så mye, hvilket i seg selv nærmest er utrolig;), og Christian må ha reagert på det, for han spurte om alt var bra. Snilt av han:).

Tredje kontrollpost; Byrkjedalstunet

Klokken 02:50 var vi framme på Byrkjedalstunet. Her fikk vi oss en liten prat, en pust i bakken og fikk tatt det obligatoriske kontrollbildet før turen gikk videre til Ålgård, fjerde og siste kontrollpost.
(Tilbake til toppen av siden)

4. ETAPPE: BYRKJEDALSTUNET-ÅLGÅRD
Videre i programmet. Kun litt over 30 km gjenstår for min del. Odd Arne og Christian må sykle videre fra Ålgård til Høyland før de er ferdige med turen, en distanse på knapp 15 km, men i lett terreng. På Gilja, ca. 3 km fra Byrkjedalstunet hadde Christian tidligere på dagen gjemt litt Kvick Lunsj som vi alle skulle få smake på. Jammen gjorde det godt :).

Med litt snadder innenbords gikk det videre ned mot Dirdal. Jeg lå i front her, men måtte etter kort tid trekke meg og legge meg bak. Hadde så vondt at jeg slet med å trø noe særlig. Gradvis ble det verre. Både Odd Arne og Christians måtte holde godt igjen for at jeg kunne holde følge, og rett etter Oltedal fikk jeg dem endelig overtalt til å fortsette på egenhånd, og så ville jeg trille stille og rolig hjem til Ålgård. Klokken 04:33 var jeg hjemme på matrikkelen.

Ikke kjekt knapt å kunne trø pedalene rundt, når jeg er vant til det pleier å gå radig unna, men rundt kom de, og hjem kom jeg da. På terrasse vår ble siste kontrollbilde tatt og sendt til Jens som avtalt.

Fjerde og siste kontrollpost: Ålgård

Etterfølgende fikk jeg fortalt at Odd Arne og Christian, med Christian i teten, hadde gitt den gass hele veien til Høyland. Ved Høyland manglet begge 5-7 km for å ha syklet 200 km, så Christian tok like godt ut på en ekstra liten tur for å passere de 200 km. Råtass :).

Takk for turen, veldig kjekt med så hyggelig selskap underveis, gutter. Hadde ikke vært det samme uten 🙂
(Tilbake til toppen av siden)

BILDER FRA TUREN