Lørdag 18/2 2017 kl. 09:00 var det start på årets første Brevet for mitt vedkommende. Denne gangen var det 200 km Brevet med avgang fra Møllebukten ved Hafrsfjord, Stavanger. Vær messig så det bra ut, kaldt men tørt, men værmeldingen lød på regn, regn og atter regn, så jeg hadde helgardert og tatt med meg regnfrakken. Min tidligere arbeidskollega, Kristoffer Egeland skulle også delta, så planen var å slå følge med han. Jeg kom litt senere enn planlagt, akkurat kl. 09, så jeg sa til Kristoffer at han bare kunne begynne å sykle, så skulle jeg hente han etterhvert.
Link til sidens innhold
1. Etappe Sverd i fjell – Ogna
2. Etappe Ogna – Byrkjedalstunet
3. Etappe Byrkjedalstunet – Sverd i fjell
Løype
Sykkel data
1. ETAPPE: SVERD I FJELL – OGNA
Før jeg kom avsted fra Sverd i fjell gikk det likevel knapp 15 minutter, så jeg tenkte jeg måtte legge inn et ekstra gir for å kunne nå Kristoffer før så tidlig som mulig. Ikke lenge etter start måtte jeg ha et par mikro stopp for å få kalibrert mine Vector pedaler (watt målere). Min sykkelkomputer, en Garmin 1000, er inne til reparasjon så denne dagen anvendte jeg min gamle Garmin 800. Den har ikke samme kalibreringsmuligheter for wattmålerne, slik at det kan være vanskelig å få korrekt visning. I dette tilfellet viste de for lite. Etter et par stopp og kalibreringer måtte det bare bli som det ble. Jakten på Kristoffer var nå gått inn.
Klar for avgang fra Sverd i fjell ved Møllebukten, Hafrsfjord.
Til tross for lav temperatur i luften, ble jeg fort varm. Til stor irritasjon for flere bilister valgte jeg å sykle på veien og droppe sykkelstien. Det er likevel beste valget når hastigheten er en god del høyere enn den er på sykkelstien, og når sykkelstien er godt brukt av andre syklister og gående som har god tid. Så jeg fortsatte ufortrødent å irritere disse morgensinte bilistene :).
Da jeg Nærmet meg Sola Strand tenkte jeg at jeg nok snart ville treffe på Kristoffer. Flere ganger trodde jeg det var han jeg så sykle ute i horisonten, men så viste det seg å være en annen. Tiden gikk og kilometerne svant men ingen Kristoffer dukket opp. På Nordsjøvegen etter Bore begynte det så smått å regne. Vinden var strid å jobbe mot, så jeg var glad for jeg hadde valgt å montere tempobøyler og dermed kunne «ligge» og ikke være et så stort vindfang.
Resten av turen ned til Ogna var et slit og avbrutt av enda en mikropause (måtte «en tur i skogen»). Kjørte godt, men vind og iskald regn gjorde det til en veldig ubehagelig opplevelse. Mine planer var å få tatt selfie og få det sendt som dokumentasjon til arrangøren (Jens Glad Balchen) og umiddelbart etter fortsette videre. Slik gikk det ikke. Da jeg kom fram til Ogna var jeg så iskald at jeg ikke kunne stoppe skjelvingen. Var nødt til å få i meg varmen før jeg fortsatte.
Første kontrollpost på Ogna. Skikelig våt og kald.
Sendte bildet til Jens og skrev at jeg ikke hadde truffet Kristoffer på veien til Ogna. Jens skrev tilbake at han ikke hadde mottatt selfie fra Kristoffer enda, så han antok vi måtte ha krysset hverandre et eller annet sted underveis. Jeg ble sittende på bensinstasjonen mye lenger enn jeg trodde ville vært nødvendig. Skalv konstant og hadde problemer med å skrive på mobilen og holde kaffekoppen. Etter ca. 40 minutter, da jeg skulle til å gjøre meg klar for å dra videre, så jeg at Kristoffer ankom. Vi tok oss en kopp kaffe sammen, og jeg skalv fortsatt som en gal, og vi fortsatte videre i lag.
(Tilbake til toppen av siden)
2. ETAPPE: OGNA – BYRKJEDALSTUNET
På vei ut av Ogna satt jeg på sykkel og skalv som bare det. Jeg var nødt til å kjøre mitt eget tempo for å få varmen i kroppen igjen. Herlig fornemmelse å kjenne kroppen jobbe godt når man ber den om det, og ikke minst at kroppen gradvis ble varmere og skjelvingen avtakende. Etter et par kilometer hadde jeg igjen fått varmen i kroppen og nå kjørte det bra og kursen var nå andre kontrollpost, Byrkjedalstunet. Der var ca. 70 km dit, og fra Eige, en liten «bakke» før Tengesdal, begynte høydemeterne å komme som perler på en snor.
Til nå hadde det nærmest vært pannekake flatt, men veldig utfordrende i de åpne landskapene med hard motvind.Jeg hadde bestemt meg for å kjøre veldig økonomisk i alle bakkene på turen, for så heller å ligge med et solidt og jevn trykk i pedalene på flatene. Funker bra og er best for meg. Da jeg skulle litt opp i høyden ved Ognedal kjente jeg det bli litt kaldere allerede der. Vinden kom rett fra fjeldet, og det kjentes. Når jeg gasset lit på og hastigheten økte godt, kjentes den mega kalde regn som ispigger mot ansiktet. Fra Ognadal gikk det litt nedoverbakke igjen mot Vikeså. Det kjørte godt for meg, så ikke nødvendig med en kjapp pause her. Videre gikk det ned gjennom Vikesdal og derfra gikk det gradvis oppover i flere kilometer fram til Ivesdal. Ingen bratte stigninger, men en konstant stigning som kjennes etterhvert om man legger litt energi i pedalene. Det gjorde jeg i dag. Måtte jo holde meg god og varm for ikke å ble iskald igjen.
Før jeg kom til Byrkjedalstunet måtte jeg over Gloppedalsura, ca. 300 m.o.h. Her var det jammen kaldt. Også ved denne kontrollposten hadde jeg tenkt meg kun å ta en selfie, sende den til Jens, og så goodbye og videre. Men, slik ble det ikke her heller. Jeg var så iskald på føttene av konstant tilstrømning av iskald vand. Da hjalp det svært lite med ullsokker og varme skotrekk. Jeg måtte inn på tunet og ha i meg varmen. Igjen, som sist, satt jeg og skalv så jeg nærmest så syk ut hehe :). Jeg fikk tatt av noen klær, fikk kjøpt et par kopper kaffe og et par lapper med rømme og syltetøy og slet litt med å drikke da jeg ristet så veldig på hånden.
Andre kontrollpost på Byrkjedalstunet. Må inn og ha kaffe for å få varmen. riskald.
Etter å ha sittet her en god stund kom Kristoffer traskende inn i restauranten våt og kald. Også han fikk seg kaffe og lappe, og vi fikk oss en god drøs om alt og ingenting. Jeg hadde «tørket litt opp», og skjelvingen hadde gitt seg litt, og vi måtte avsted. Vi hadde blitt enige om å slå følge resten av veien. Jeg skulle så ligge i front og holde meg varm på den måten.
(Tilbake til toppen av siden)
3. ETAPPE: BYRKJEDALSTUNET – ÅLGÅRD
Kristoffer satte igang litt før meg. Jeg var fortsatt kald så jeg brukte litt tid på å «fyre meg opp» igjen. Innen lenge hadde jeg god fart på hjulene igjen. Kort før tunnelene mot Gilja nådde jeg fram til Kristoffer, men valgte å stoppe opp før første tunnel for å kalibrere noe tullete sykkelkomputer. Det tok litt tid. Rett forinnen hadde en diger buss drønt forbi meg i høy hastighet og presset motkjørende trafikk langt ut i siderabatten for å unngå kollisjon. Galematias spør du meg. Og det stoppet åpenbart ikke der. For bussen hadde nådd fram til Kristoffer inne i den første tunnelen og hadde lagt seg helt opp bak sykkelen hans. Med tanke på at det går nedoverbakke og syklisten skyter en god hastighet, så var dette jo totalt sykt av bussjåføren. Tenkt om Kristoffer hadde ramlet – da hadde bussen ikke rukket å stoppe! Kristoffer tok igjen og la seg slik i veien at bussen ikke kom forbi han på veien ned til neste og siste tunnel før Gilja. Hevnen var søt.
Da jeg var på sykkelen igjen, etter kalibrering av sykkelkomputer, hadde Kristoffer kommet langt. Vi hadde unna vind hele veien til Dirdal, så jeg så ikke Kristoffer igjen før vi skulle opp gjennom Dirdal tunnelen. Derfra syklet vi ilag resten av veien til Sverd i fjell. Etter Dirdal tunnelen gjenstod kun en bakke til, og det var den i Oltedal. Fra Oltedal og frem til Ålgård syklet vi godt. Deretter følte vi, at vi var ferdige med turen, til tross for at det fortsatt gjenstod ca. 20 km til målgang. Fra Ålgård gikk meste av turen på sykkelsti, så her roet vi oss ned og drøste meste av veien til Sverd i fjell.
Tredje og siste kontrollpost ved Sverd i fjell. Årets første Brevet er nå i boks.
Fremme ved Sverd i fjell, siste kontrollpost, ble siste selfie sendt til Jens som dokumentasjon på at turen nå var i boks.
To flotte og unge karer er mer enn glade for å være ferdig med den våte og kalde turen.
De siste par milene hadde vi hatt opphold. Fantastisk deilig å slippe denne konstante nedkjølingen av det iskalde regnet. Begge var vi mega happy for at turen nå var overstått, og nå bar det hjem til varmt karbad og mat. Mye mat.
Apropos mat, så hadde jeg på turen tatt med meg mat med tanke på at turen skulle sykles uten mat bunkring underveis. Vann hadde jeg planlagt å fylle på kontrollpostene på Ogna og Byrkjedalstunet. Maten min besto av medbrakte riskaker, etter samme oppskriften som Boasson Hagen bruker. Smaker fortreffelig og er veldig lett å få i seg. I vannflaskene mine hadde jeg SPIZ, som jo er fylt med god næring i form av karbohydrater, fett, proteiner og alle nødvendige vitaminer og mineraler kroppen trenger før, under og etter trening. Funker som bare det.
Kun pga. kulden hadde jeg på denne turen lange pauser på de to kontrollpostene, hvor jeg begge steder fikk et par kopper kaffe, og lapper på Byrkjedalstunet.
Neste helg blir det atter en 200 km Brevet. Da blir det med start og slutt i Kristiansand i regi av Agder Langtråkkelag.
(Tilbake til toppen av siden)
LØYPE
Ålgård, Sandnes, Sverd i fjell, Tananger, Sola Strand, Tjelta, Nordsjøvegen via Orre, Ogna via RV44, Eige, Tengesdal, Ognedal, Vikeså, Vikesdal, Byrkjedalstunet, Ålgård.
SYKKEL DATA
Se turen på Strava.
(Tilbake til toppen av siden)
johnnystausholm.net 