300 km Brevet |

DATO
11/5 2016

RUTE
Ålgård, Byrkjedal, Sinnes, Tonstad, Helleland, Hauge i Dalane over Eia, Egersund, Ogna, Bryne, Sandnes, Hinna, Sverd i fjell, Hinna, Sandnes, Figgjo, Ålgård.

KONTROLLPOSTER
Byrkjedalstunet, Tonstad, Hauge i Dalane, Ogna, Sverd i fjell.
Vind: Motvind helt eller delvis ca. 235 km av turen

GARMIN DATA
– Distance: 306 km
– Høydestigning: 2886 m
– Tid (total): 14:12 t:min
– Tid (i bevegelse: 11:31 t:min
– Gjennomsnittlig energi: 211 watt
– Normalized Power (NP): 235 watt
– Forbrenning: 8842 kcal

BILDER FRA TUREN
Klikk her

Startet dagen med forferdelige smerter. Greide nesten ikke å gå. Kroppen og hodet verket som bare fy. Utsatte avgangen litt over en time, og plagene ga seg litt. Da jeg skulle sykle turen solo, var det ok for arrangører at jeg startet/sluttet fra/på Ålgård ved Meierikrossen på E39, da ruten gikk der. Jeg dro hjemmefra kl. 08:13.

Turen til Sinnes var i motvind alle 66 km – og i tillegg mye oppoverbakke. Kjørte meg ikke hardt. Lå på rundt 2,5 – 3,2 w/kg. Turen dit var avbrutt av kontroll/stempel på Byrkjedalstunet samt fotografering flere steder.

Fra Sinnes Til Tonstad var det igjen vind helt/delvis mot meg. Vinden ble kastet rundt mellom fjellene slik at jeg aldri visste hvilken retning den egentlig blåste fra. Turen dit gikk fint. Mye nedoverbakke, og det føltes herlig. Flere pauser med fotografering.
(Tilbake til toppen av siden)

På Tonstad var det atter kontroll/stempling. Fikk her fylt flaskene og koste meg med en softis. Gjorde godt. Turen videre derfra startet i en lang motbakke på litt over 3 km med 10% stigning (viser skilting). I bakken var det helt vindstille og utrolig varmt. Tok det piano på veien opp.

Derfra og inntil 5 km fra Helleland var det nærmest ikke en vind som rørte seg. Kjørte på her. Rett før Helleland kom vinden igjen helt plutselig og det rett imot meg. Farten gikk ned igjen. Slike vindforhold hadde jeg videre over Eia og ned til Hauge i Dalane.

I Hauge i Dalane var det tid for turens tredje kontroll/stempling. Her fikk jeg igjen fylt flaskene og fikk meg i tillegg en cola og en pølse med bacon rundt. Godt å smake noe annet enn energidrikke og -barrer. Satt her en liten stund og slappet av litt.

Veien fra Hauge i Dalane startet også med en laaang oppoverbakke. Hvor lang og bratt husker jeg ikke, men lang var den. Kjørte med litt trykk i pedalene, koplet fra i «øverste etasje» og snart var jeg på toppen. Herfra var det mye opp og ned helt til Egersund, og igjen med en ganske irriterende vind imot meg.

Fra Egersund til fjerde kontrollpost, Ogna gikk det også i rykk og napp, avhengig av hvor vinden kom fra og fikk tak i meg. Vel framme på Ogna måtte jeg ha meg en Red Bull, kaffe med sjokolade til og kakao å fylle på en av flaskene mine. Ved bordet hvor jeg satt utenfor kom en eldre kvinne og satte seg for å spise sin is, før hun skulle kjøre videre i bilen sin. Jeg kom i snakk med henne, og hun var så hyggelig at jeg ikke gadd bry meg om å komme til Stavanger raskest mulig. Vi ble sittende å prate en halv times tid. Hyggelig. I alt var jeg vel der i rundt 45 min.
(Tilbake til toppen av siden)

Før avgang fra Ogna fikk jeg en sms fra Jens Glad Balchen, som er arrangør for Brevet sykling og selv i 2011 gjennomførte RAAM. Han hadde vært ute på en 200 km i dag og hadde også måtte ta turen hjem til Stavanger via RV44. Han hadde slitt så mye i vinden på turen at krampen hadde tatt han. Puha, og den
strekningen skulle jeg nå til å sykle.

Bestemte meg for å sykle jevnt hardt hele veien til Bryne, ca. 30 km og det mest flate og åpne stykket på riksveien. Syklet distansen på ca. 1:10 og det kjentes. Underveis passerte jeg flere syklister som også måtte slåss mot vinden. For nærmest forbi dem. De skulle bare visst at jeg forinnen hadde syklet over 230 km ;).

Fra Bryne og helt til «Sverd i fjell» ga jeg rett og slett blaffen i å sykle fort. Skikkelig dårlige sykkelforhold med hullete sykkelstier, veier og kanter som skulle krysses. Hjul og sykkel fikk på det strekket mer juling enn på resten av turen. I Sandnes var det i tillegg veiarbeid og ganske farlig å bevege seg som syklist. Likte det ikke. Også på Hinne ved Stavanger var det litt Texas med inn og ut av sykkelstier, over kanter, ned i huller pga. av veiarbeid.

Ved ”Sverd i fjell”, femte og siste kontrollpost var det ingen til å stemple kortet mitt. Dokumentasjonen besto i å ta et bilde derfra og sende det til Jens. Det ble gjort. Nå var jeg så mega lei, og hadde slett ikke lyst til å skulle sykle samme veien tilbake gjennom Hinna og Sandnes. Men det var jo ruten. Jeg fikk lys på sykkelen og på meg refleksvest. Snart ville dagslyset forsvinne. Jeg stengte av for de negative tankene om ikke å ha lyst å sykle lenger, og begynte fra Hinna å trø ganske godt i pedalene. Nå ville jeg hjem.

Resten av veien hjem, gjennom Sandnes, Figgjo og Ålgård varierte jeg mellom å sykle hardt og halvhardt. Føltes godt da jeg endelig kunne se siste bakken, bakken i Fiskebekk, for da visste jeg at det kun var ca. 500 meter igjen av turen.

Hjemme ble jeg tatt godt imot af May-Brit. Hun hadde allerede fylt vann i badekaret, satt kylling i ovnen og hadde en øl klar til meg. Jeg nøt begge deler mens jeg satt i badekaret. Og ikke nok med det. Hun hadde enda en overraskelse til meg på lur. Hun hadde både vasket, støvsuget og pusset bilen min, noe jeg har utsatt og atter utsatt i et sett. Det var en her som ble både overrasket og utrolig glad. Fantastisk kvinne jeg har :).

De neste to dagene skal det kun trenes lett. Lørdag 21/5 er det 400 km Brevet som står for tur.
(Tilbake til toppen av siden)

Bilder