Onsdag 10/2-2016 skulle jeg ta årets første Brevet, nemlig 200 KM Vinter Brevet, og det på egenhånd. Den offisielle dagen for turen er 20/2, men den dagen var jeg forhindret i å delta.
Jeg var heldig med været. Opphold hele veien, men litt kaldt var det. Måtte jobbe hele tiden for å holde varmen. Heldigvis viste ikke gradestokken blå tall den dagen.
OGNA, FØRSTE KONTROLLPOST
Turen til første kontrollpost på Ogna gikk fint. Lite vind var det, men den vinden som var jobbet mot meg hele veien. Da kan det bli litt tung på flate veien. Men fram kom jeg, fikk stemplet kortet mitt, spist og drukket kaffe, og så bar det avsted mot andre og siste kontrollpost på Byrkjedalstunet.
Turen mot Byrkjedalstunet gikk over Eige, hvor turen første egentlige bakker var, og langs Tengesdal mot Bjerkreim. Rett før Bjerkreim svingte jeg av og turen videre til Vikeså gikk om Ognedal – et fantastisk flott område.
Fra Vikeså går det gradvis oppover fram til Ivesdal, ca. 7 km med snittstigning på rundt 1%. Ikke rare greier, men litt kjekt å legge litt press i pedalene og så holde det de 7 km.
Videre inn over Gloppedalsura hadde jeg veien så å si helt for meg selv. Så ikke et eneste menneske, ikke i bil, på sykkel eller til beins – og her kommer jeg så syklende, ute på en 200 km tur. Galning. Her var det skikkelig kaldt. Temperaturen lå på 0 grader. Heldigvis var veien tør, så ingen is på veibanen å frykte.
BYRKJEDALSTUNET, ANDRE KONTROLLPOST
På Byrkjedalstunet sto May-Brit, kjæresten min, og tok imot meg med et stort, stort smil på leppene. Herlig :). Etter å ha stemplet kontrollkortet koste vi oss med kaffe og lappe. Også hadde hun med seg en varm og tør innertrøye til meg. Hadde fullstendig svettet ut den jeg hadde på meg, og ytterjakken i tillegg. Gjorde godt med litt tørt tøy.
Turen fra Byrkjedalstunet gikk i god fart, dog uten å bruke for mye energi. Kjekt å vite det nå kun var ca. 60 km som gjenstod.
På vei opp bakken på utsiden av Dirdal tunnelen hadde det vært et skikkelig ras nylig. Digre stein lå og blokkerte hele veien. Så det var ikke annet å gjør enn å ta sykkelen på nakken og så begynne å klatre.
Bakken rett etter Dirdal og Oltedal-bakken var turens siste klatreutfordringer. Resten av turen var det plankekjøring.
Jeg var framme ved «Sverd i fjell» litt før kl. 18. Da hadde jeg vært på tur i 9 timer og 13 minutter. Det ble en del pauser underveis, alle frivillige, slik at effektiv sykling ble 7 timer og 45 minutter. Er tilfreds med det med tanke på svært lite søvn de foregående døgnene, lav intensitet pulsmessig og at dette var årets første langtur :).
(Tilbake til toppen av siden)
START BILDEKARUSELL VED Å ENKELT-KLIKKE PÅ ET AV BILDENE – (Under hvert bilde i karusellen finner dere beskrivende tekst)
johnnystausholm.net 