2015 – 200 km Vinter Brevet Stavanger |

Lørdag 14/2 2015 ble årets første Brevet fra Stavanger gjennomført – en 200 km vinter-Brevet. Det ble en kanon tur i flott vær; sol, svak vind, men kaldt. Vi var fire stk. som hadde møtt opp ved ”Sverd i fjell” ved Hafrsfjord. Blant disse var to nye som ville prøve seg på Brevet.Isaac Liney, født i Canada, vokset opp i Wales og bodd de siste fire årene i Oslo, samt Helge Olav Tverberg fra Oltedal, som i år skal sykle Trondheim-Oslo med Team Jæren joinet Jens Glad Balchen og meg. Kjekt med nye ansikter på tur :).

(Bilder fra turen)

Vi startet kl. 08 og jeg begynte turen med å legge meg i front. Det var kanskje ikke noen god ide, for jeg var åpenbart ikke helt våken. Allerede etter få hundre meter, hvor vi skulle svinge fra sykkelsti til vei, greide jeg å sykle rett ut foran en møtende bil. Jeg hadde ikke sett den en gang. Et par kilometer senere kom vi i litt høy fart ned av en bakke, også med meg i front, og fra høyre kom en buss som jeg åpenbart hadde vikeplikt for. Men jeg durte bare i vei med de andre etter meg, og bussen måtte fint vente til vi hadde passert. Først etterpå ble jeg av Jens gjort oppmerksom på fadesen. Kanskje også derfor at Jens noen kilometer senere valgte å legge seg i front? ;).

Tempoet som ble satt var ganske rolig. Roligere enn ellers. Jeg hadde tenkt jeg ikke ville jobbe særlig hardt på turen for så å bli våt av svette. Ikke særlig behagelig her i kulden. Men slik ble det ikke etter hvert. På Nordsjøvegen begynte vi kjenne noe til vinden, spesielt de som lå i front. For at intensiteten ikke skulle ble særlig høy, ble farten senket. Det resulterte i at vi etter Bore ble forbikjørt av en stor gruppe MTB-syklister fra Klepp Cykle Club. Mens vi lå der i dragsuget fra Klepp-gjengen var pulsen vår så lav at det var nummeret før vi måtte i gang med hjertestarter :). Vi tok en forbikjøring og vel forbi holdt vi trykket oppe til vi kom til riksveien ved Nærbø.

Nå skulle vi fortsette av riksvei 44 til vi skulle svinge av til Ege og videre mot Tengesdal. Hele veien dit hadde vi vinden mot oss. Det kjentes godt for den som lå front. Målet vårt var nå første kontrollpost ved bensinstasjonen på Ogna. Vi hadde nå tilbakelagt ca. 65 km og hatt en snitthastighet på ca. 25 km/t. Vi fikk stemplet kontrollkortene, fylt flaskene, handlet handlet et par Sneakers, for mitt vedkommende, tatt bilde og så var det av sted igjen. Neste mål var andre og siste kontrollpost på Byrkjedalstunet, en strekning på ca. 75 km.
(Tilbake til toppen av siden)

Før vi kom til Byrkedalstunet måtte vi videre ned av riksvei 44 mot Egersund. Ved Brusand begynte terrenget å bli mer kupert, og dermed ble vi også mer skjermet for vinden. Rett før Hellevik fikk jeg igjen anledning til å ta et bilde av gjengen. Så fine omgivelser på hele turen, så litt bilder av gjengen i naturen må vi ha. Da vi svingte av riksvei 44 og satte kursen mot Erge kom vår første egentlige bakke. Ikke særlig lang, men relativ bratt og en god del lengre enn det vi tidligere hadde forsert. Vi tok det piano opp over, og snart var vi nede i Tengesdal. Her hadde vi vinden fra siden, så farten ble økt en del.

Jeg hadde den siste timen slitt en god del med smertene mine i nakke, skulder og rygg, så mens jeg lå i front og i mine egne tanker hadde jeg funnet en god rytme og hadde kun fokus på å jobbe meg vekk fra smertene. Etter en god stund syklet Jens opp til meg og spurte pent om ikke jeg var begynt å kjøre på litt ekstra, spesielt i bakkene (de var korte og ikke så bratte). Så jeg satte farten ned i bakkene men fortsatte trykket på flaten. Det kjentes godt for meg. Nå var min opprinnelige plan om å sykle rolig for ikke å bli bløt av svette glemt, og jeg var vel etterhånden ganske gjennombløt :).

Etter hvert skulle vi svinge av for å komme oss til Vikeså via Ognadal, altså ”bakveien” til Vikeså. Denne omveien er ganske så kupert og med utrolig flotte omgivelser. En sann fornøyelse og nytelse å sykle der. Bakkene kom umiddelbart, og den førte ganske lang og seig. Vi jobbet alle godt hele veien, og før vi visste av det var vi framme ved Vikeså. Ingen pause her. Turen fortsatte videre innover Vikesdal og Gloppedal og Byrkjedal.
(Tilbake til toppen av siden)

Før vi kom til Byrkjedal tok en vi en rask stopp ved Gloppedalsura (turens høyeste punkt på litt over 300 meter) så Isaac kunne få se de fantastiske omgivelsene. Bilder ble selvsagt tatt her også :). Her var det kaldt, så det tok ikke lang tid før vi var på syklene igjen og på vei ned til Byrkjedalstunet for å få oss en kopp kaffe og lappe. Det hører seg til :). Det gjorde godt med både kaffe og lappe. Og så fikk vi også litt varme i kroppen. Helge fikk tatt bilde under kaffe-kosen og lagt ut på Facebook :). Da vi skulle videre følte vi alle kulden ekstra mye, nå da vi var blitt varmet opp innendørs. Nå gjaldt det bare om å komme på sykkelen og sette fart, så vi kunne få varmen i kroppen igjen.

Pingle som jeg er tok jeg på meg en tynn regnfrakke for å holde vinden ute. Det hjalp godt. De andre måtte dessverre lide litt lenger før de ble varme. På vei ned av Dirdalen gikk det med god fart med vinden i ryggen. Jens lå i front og sto for støyten. Nå gjensto kun to litt krevende bakkeklatringer, den første rett etter Dirdal og neste ved Oltedal. Resten av veien til ”Sverd i fjell” var relativ flatt. Vi byttet på å ligge front og farten økte en del, og innen lenge så vi de tre gigantiske sverdene ruve til himmels. Vi var framme, og alle happy og tilfredse med både tur og innsats :). Før vi dro hvert til sitt ble det til en liten fotoseanse ved sverdene. Fikk et par snille damer til å ta bilder av oss, slik at vi alle kunne være samlet på et og samme bilde :).
(Tilbake til toppen av siden)

Bilder