Dagsrute: Shkodër-Peja.
I byen/tettstedet Bujan, tror jeg det het, måtte vi hoppe av taxi-en. Den skulle en annen vei enn oss. Vi var sultne og tørste, så vi gikk inn på nærmeste bar/kro og bestilte mat. Ibrahim sto for snakken (jeg er ikke så flink til akkurat denne dialekten hehe), og han snudde seg mot meg og spurte om jeg hadde lyst å spise geit. Umiddelbart så jeg for meg hele dyret med skjegget dens stå der å se meg i øynene, men så fikk jeg endelig tatt meg sammen og svarte ja takk. Nå var jeg ganske spent på smaken – om dette var noe for meg.
